Da er den foerste dagen av den kanskje hardeste uken over. Soendagen gikk med til aa gaa tur rundt i byen og gjoere meg enda mer kjent enn jeg allerede er. Mandagen ble lang. Den begynte med skole som vanlig, men etter lunch ble hele soccer-laget dismissed for aa spille kamp. Turen gikk helt til Crookston 2 og en halv time med buss unna. Slike distanser er store for oss nordmenn. 160 miles eller over 250 km hver vei for aa spille en fotballkamp er litt i meste laget. Men etter en lang busstur smakte det meget godt med en god 6-0 seier i tillegg til min debut som hoeyre ving. Dagen endte godt med at noen fikk sin straff for forskjellige ting og maatte dermed gjoere vaskejobbene til alle de andre. Jippi! Ser med glede og litt redsel frem til en uke med 3 kamper til. Det blir ikke mye tid til lekser og annet innimellom der, men eg maa bare faa det til aa gaa rundt.
I dagens stille bibelstund dumpet jeg borti verset jakob 1.17. Det er et vers som faar meg til aa tenke paa at det er Guds gave at jeg er her og kan oppleve saa mye i saa trygge omgivelser. Vil avslutte dette inlegget med det verset:
All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra ham som er himmellysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger.
Haaper alle har det bra hjemme i fedrelandet og at Guds velsignelse skinner over dere. (Den gjoer det tydelig over meg).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar